Falske bilder i nettannonser

Hvordan brukes falske bilder i annonser?

Svindel med nettannonser følger som regel samme oppskrift: en vare eller bolig som ser litt for bra ut, en pris litt under markedet, og en selger som har det travelt. Bildene er limet i historien. Før ble de stjålet fra ekte annonser eller utenlandske nettsider. Nå kan de like gjerne være KI-generert (AI) – en leilighet som aldri har eksistert, eller en bil fotografert i et garasjeanlegg ingen kan besøke.

Politiet og Forbrukerrådet har advart mot forskuddssvindel i årevis: du betaler depositum eller «frakt», og så forsvinner selgeren. Det nye er at bildebeviset – som mange stoler på – kan produseres på sekunder.

Hvilke fem ting kan du sjekke selv?

1. Gjør et omvendt bildesøk. Det sterkeste enkeltgrepet. Dukker det samme bildet opp i en annen annonse, i et annet land eller på en hotellside, vet du nok. Slik gjør du det, steg for steg.
2. Be om et nytt, spesifikt bilde. «Kan du ta et bilde av vasken med en kaffekopp på kanten?» En ekte selger bruker tretti sekunder. En svindler med stjålne eller genererte bilder kan ikke levere – eller leverer noe som ikke stemmer med resten.
3. Sjekk fila, ikke bare bildet. Original­filer fra mobilkamera bærer ofte kameradata. Bilder som har vært gjennom en KI-generator, en skjermbildefelle eller mange delingsledd, mangler som regel alt. Fravær beviser ingenting – men et bilde helt uten spor, i en annonse som haster, er grunn til å spørre mer.
4. Se etter det som ikke stemmer. Speilbilder med feil refleksjon, tekst på skilt som blir grøt, gjentatte mønstre i plen eller panel. Her er tegnene som fortsatt virker i 2026 – men husk at gode KI-bilder ikke lenger avslører seg selv.
5. Vurder helheten, ikke bildet alene. Pris under markedet, betaling utenom plattformen, hastverk, og en selger som aldri kan møtes eller vise fram varen på video – det er mønsteret som avslører svindelen. Bildet er bare ett av sporene.

Huskeregelen: ekte selgere kan alltid lage nye bilder. Svindlere kan bare gjenbruke det de har stjålet eller generert. Én konkret forespørsel skiller de to.

Hva er leiebolig-fellen?

Den vanligste varianten i Norge: en leilighet til leie, gjerne i en by med boligpress. «Utleieren» er i utlandet, visning er ikke mulig, men du kan «sikre deg» med depositum. Bildene er hentet fra en ekte salgsannonse – eller generert. Regelen er enkel: betal aldri depositum før du har sett boligen fysisk og vet hvem utleieren er. Ingen unntak, uansett hvor gode bildene er.

Hva kan Bildesjekk hjelpe med – og ikke?

Bildesjekk kan lese metadata og Content Credentials, og lete etter visuelle KI-tegn i annonsebildet. Finner analysen spor av KI-generering eller redigering, har du et konkret spørsmål å stille selgeren. Men et «rent» resultat er ikke en frikjennelse: stjålne bilder av ekte varer er fortsatt ekte bilder, og skjermbilder fjerner nesten alle spor. Svindel avgjøres av helheten – ikke av ett tall.

Hva gjør du hvis du allerede er lurt?

Kontakt banken din med en gang – de kan i noen tilfeller stanse eller spore betalingen. Rapporter annonsen til plattformen (Finn, Tise og Facebook Marketplace har egne rapportknapper), og anmeld forholdet til politiet på politiet.no. Ta vare på hele samtalen, annonsen og bildene som dokumentasjon.

Les også: redigerte bilder i bolig- og bilannonser · slik gjør du omvendt bildesøk · falske og stjålne profilbilder på dating.