KI-bilder i media · sak 2

«Harald (29)»: KI-reklamen som skapte bankbråk

Høsten 2023 møtte norske Facebook-brukere «Harald», en fornøyd ung mann som angivelig tjente penger «uten å løfte en finger» med Sparebank 1 Østlandets spareprodukt. Harald så ekte ut. Han var det ikke.

AV BJØRN MARIUS MØRCH · PUBLISERT AUGUST 2026

KI-generert portrett av en smilende ung mann i grønn jakke på en bygate – «Harald (29)» fra Sparebank 1 Østlandets reklame i 2023 — **KI-generert:** Portrettet av «Harald (29)» fra sparekampanjen høsten 2023. Mannen finnes ikke – legg merke til glidelåsen og sømmene på jakken, detaljene som avslørte bildet.

Hva skjedde?

Reklamen brukte et fotorealistisk KI-generert portrett uten at det var merket.
Skarpe øyne i bransjen reagerte: en fotograf og en innholdsprodusent pekte offentlig på detaljer som ikke stemte – blant annet sømmer og en glidelås på jakken som «stopper i det blå».
Til og med filnavnet i annonsen røpet noe: «mann-29-34.png», som ligner navngivingen fra bildegeneratorer og stockbanker, ikke et vanlig kamerabilde.
Banken beklaget bruken, og saken ble en del av den norske debatten om merking av KI i reklame – daværende digitaliseringsminister varslet at merkeplikt måtte vurderes.

Hvorfor gikk det gjennom?

Et vennlig, helt vanlig ansikt i en helt vanlig reklame gir oss ingen grunn til å stusse. KI-portretter av «folk flest» er blant de vanskeligste bildene å avsløre med øynene – det finnes ingen sensasjon som utløser skepsis.

Hva fant vi da vi testet bildet?

Kopien vi testet er hentet fra omtalen av saken og har vært gjennom mange delingsledd. Tallene er analyseutslag, ikke sannsynligheter.
Analyse	Utslag
Visuell analyse (KI-modell)	18 av 100
Lokal pikselmodell (i nettleseren)	16 av 100
Pikseldetektor (Sightengine)	99 av 100
Samlet vurdering	«Usikkert – verktøyene spriker» (55)

«Harald» er selve grunnen til at Bildesjekk tilbyr en utvidet pikselsjekk: både den visuelle analysen og den lokale pikselmodellen lot seg lure av det polerte portrettet – det var først den spesialiserte detektoren som slo alarm. Moderne KI-portretter uten metadata er rett og slett blant de vanskeligste bildene som finnes å vurdere.

💡 Lærdommen: «Ser ekte ut» betyr ingenting for KI-portretter. Se etter merking, spør etter opphav – og husk at én detektors lave tall aldri frikjenner et bilde.

Lurer du på et bilde du har sett?

Bildesjekk leter etter tegn på KI-generering og redigering – metadata, Content Credentials, visuell analyse og pikselmodeller. Du får funnene, aldri en fasit: ingen analyse kan bevise at et bilde er ekte.

Sjekk et bilde gratis →

Kilder

NRK Innlandet: «Sparebank 1 Østlandet beklager bruk av reklame generert av kunstig intelligens» – https://www.nrk.no/innlandet/sparebank-1-ostlandet-beklager-bruk-av-reklame-generert-av-kunstig-intelligens-1.16602481
Teknokratiet: «Harald (29) finnes ikke. Likevel fronter han Sparebank 1 Østlandets sparekampanje» – https://www.teknokratiet.no/2023/10/18/harald-29-finnes-ikke-likevel-fronter-han-sparebank-1-ostlandets-sparekampanje/